Arbeidsløs? I helga har jeg vært utenlands for første gang i år. Faktisk utenfor landsdelen for første gang også, og i tillegg ble årets første flytur gjennomført. Litt utenom normalen for en som pleier å farte rundt på samlinger og konkurranser nesten hver helg, men Drammen er heldigvis en fin by. I helga var det imidlertid stortur til Finland på gang. Offisielt var jeg laglederassistent for Konneruds 4 damelag i Venla, men siden lagledersjef 1 og 2 hadde rimelig kontroll, kan jeg kanskje like gjerne kalle meg selv tilskuer. Jeg har tidligere skrevet om hvordan det var å være tilskuer på o-trening, og noen vil kanskje forvente at jeg nå skal fortelle hvordan det var å være tilskuer på o-løp. Men siden Jukola, som vanlig, var en kjedelig godt arrangert begivenhet, skal jeg ikke begi meg inn på dette temaet denne gangen. I stedet skal jeg fortelle fra det som foregikk i skogen, og da kan jeg først som sist begynne med å gratulere Konnerud-jentene med en flott 18.plass i Venla! I samme slengen kan jeg egentlig også gratulere de andre Konnerudløperne: Runa, Synne, Marie og Jessica på 2.laget, som snek seg til en topp 100-plassering (99.plass) tross et alvorlig tilfelle av varme-kollaps underveis, og Maren, Therese, Taran, Stine, Synnøve og Tove på 3. og 4.laget, som alle løp minst like bra som forventet. Men tilbake til 1.laget. Det er jo der jeg i teorien skal bidra med min arbeidskraft. Men det kan jo se ut som jeg er i ferd med å bli arbeidsløs, for med den nest beste Venla-plasseringen noensinne, og langt bedre enn fjorårets 30.plass med meg på laget, ser det i beste fall ut som min arbeidskraft ikke er uerstattelig, i verst fall (for meg, vel og merke) som om den er overflødig. Anette innledet med en solid 1.etappe. Hun var helt oppe på 14.plass etter ca. 2/3 av løpet, men tapte noen plasser på gampestrekkene på slutten og vekslet som nr.27. Therese åpnet med noen feil på 2.etappen, men gjorde et solid løp etter det og vekslet som nr.30. Maren på 3.etappe var ikke helt fornøyd verken med fart eller teknikk, men det gikk ikke verre enn at hun løp laget opp til 23.plass. Marte hadde så tøffe motstandere å bryne seg på på sisteetappen, men gikk respektløst til verks og løp altså laget opp enda 5 plasser til en 18.plass. Det ser altså ut til at det kan bli tøft å slå seg inn på laget igjen, spesielt med tanke på at jentene bare er 21, 21, 20 og 20 år, og dermed har alderen på sin side i utviklingen. Men det er faktisk alderen som kan redde meg fra arbeidsledighetsspøkelset også: Siden jeg nå godt og vel har passert 30, har jeg muligheten til å slå meg inn på lag forbeholdt mer tilårskomne individer. Jeg hadde faktisk tilbud om en plass på 4.laget allerede i år, men lot det være til senere og forhåpenligvis bedre tider. Tilbake