Årets o-løper! Etter å ha tilbrakt første del av uka i Tromsø på fagsamling med jobben, dro jeg torsdag til Stjørdal på landslagssamling. Møter og trening stod på programmet de to første dagene, mens vi i helga deltok på Norsk orienterings Storsamling og O-galla. Samlinga startet med en terrengtest i Bymarka. Den bestod av 2 runder i ei kupert løype, hovedsakelig i terrenget, men med noen stistrekk. Jeg visste på forhånd at løpsformen ikke var spesielt god. Det begynner å bli lenge siden forrige lengre periode med skikkelig grunntrening, og etter å ha avsluttet sesongen i slutten av september, hadde jeg en drøy måned helt uten hard trening. Løpsmusklene er heller ikke helt oppe og går igjen etter lite eller ingen løping noen uker i oktober. Summen av disse faktorene har nok altså bidratt til at farta ikke er den helt store om dagen. Men i denne situasjonen (som så ofte ellers) er det jo nettopp trening som hjelper, og jeg stilte derfor til start med håp om iallfall å få meg ei god treningsøkt. Og det fikk jeg. Formen var verken verre eller bedre enn forventet, og tida svært lite å skryte av, men etter økta følte jeg virkelig at jeg var et skritt nærmere godformen i VM neste år. Det er heldigvis fortsatt lenge dit, og ingen grunn til å stresse verken med formen generelt eller å øke belastningen på akillesen min altfor fort. Etter et par dager med trening og interne møter, var det tid for Storsamling. Jeg holdt innledningsforedrag sammen med treneren min, Jarle, og jeg tror vi kom greit fra oppgaven. Heldigvis for meg har Jarle mye erfaring i og kunnskap om å underholde en forsamling med PowerPoint og tale, en stor fordel for meg, som bare har erfaring fra en del presentasjoner i mindre skala. På kvelden var den årlige O-gallaen. Med treretters middag, underholdning og prisutdeling. For første gang befant jeg meg i år blant de heldige utvalgte, og kunne faktisk dra hjem med to priser i bagasjen. Årets O-løper-prisen hadde jeg på forhånd antatt at jeg hadde en fair sjanse til å vinne i år, men man vet aldri helt hva som vektlegges, og det var derfor skikkelig gøy da navnet mitt ble lest opp til slutt da den omvendte resultatlista i kåringen ble presentert. Jeg setter veldig pris på denne oppmerksomheten for de resultatene jeg har oppnådd, og det er fint å se at norske o-journalister (som stemte i kåringen) ikke bare er skuffet over at jeg stort sett har hentet hjem 2.-3.plasser i mesterskap. Det ville jo sannsynligvis gitt dem mer å skrive om hvis jeg hadde vunnet. Nest sist i utdelingen, før Hedersprisen, ble Silvas ærespris delt ut. Jeg hadde ikke vurdert meg selv som noen kandidat til denne, og ble oppriktig overrasket da jeg begynte å innse at det kanskje var meg prisutdeleren snakket om. Selv føler jeg ikke at min løping og mine resultater er noe stort bidrag til o-sporten i forhold til det mange andre ansatte og frivillige i systemet utretter, men jeg får iallfall prøve å bidra som best jeg kan i framtida for å gjøre meg denne prisen verdig. Helga ble avluttet med ei o-økt på NM-kartet fra 1998 (stafett). Jeg fikk dermed lagt til 4 nye økter i Forberedelse- til-VM2010-arkivet, og fikk en bra avslutning på ei fin helg. Tilbake