Bronse i NM-stafetten NM-uka ble i dag avsluttet med stafetter, og jeg er veldig fornøyd med å kunne ta med meg en bronsemedalje hjem. Vi tok bronse også for to år siden (faktisk min forrige NM-medalje uten ski og kartstativ). Den gangen sneik vi oss nærmest til en medalje helt mot slutten, mens i år var vi bra med hele veien. Anette på 1.etappe vekslet som nummer 7, og Maren på 2.etappe løp oss opp til en 3.plass, 2.57 min bak Halden i tet, noen få sekunder mindre bak NTNUI, men minuttet foran Lillehammer på 4.plass. Før stafetten følte jeg at det var jeg som var det svakeste leddet i kjeden i år. Både Anette og Maren hadde vist solid form tidligere i NM-uka, mens jeg er langt fra superformen for tida. I tillegg følte jeg meg heller ikke helt trygg på at jeg ville klare å gjennomføre godt o-teknisk. Men jeg tenkte også at det svakeste leddet ikke trenger å ryke, og at når man vet hvor det er, må man bare sørge for å ikke belaste mer enn det tåler. For meg gjaldt dette i hovedsak to typer "overbelastning": Å åpne så hardt at beina var sluttkjørt lenge før mål, og å la meg stresse til å orientere dårlig pga formen. Å unngå disse to tingene var derfor målet, og jeg er veldig fornøyd med at jeg også klarte å gjennomføre dette. Jeg gjennomførte et jevnt bra løp med kun små tidstap, og kunne løpe i mål sammen med Anette og Maren til en sikker 3.plass. Jeg er også fornøyd med å ha holdt ganske jevn fart i forhold til trippel NM-vinner Mari Fasting det meste av løypa. Jeg tapte noe helt mot slutten, men iallfall noe av dette skyldes sannsynligvis at Mari i tet gjennomførte en solid sluttspurt, mens jeg, etter å ha hørt speaker melde de to første lagene til mål og blitt sekunder med solid avstand til fjerde lag ved passering, ikke hadde samme grunn til å gå i kjelleren på de siste strekkene. Uansett var 3.plassen en super avslutning på NM, og det var også gledelig at 2.laget vårt ble nummer 11, etter å ha vært helt oppe på 7.plass etter 2 etapper. I tillegg til stafetten løp jeg langdistansen på torsdag. I et i utgangspunktet ganske tungt terreng, som i tillegg var preget av alt regnet de siste ukene, ble det rett og slett litt for tungt for beina mine. Allerede rundt 3.-4.post begynte jeg å bli temmelig mør i beina, og etter hvert ble det mye av både sirup i motbakkene og gele i utforbakkene. I tillegg tapte jeg en del på at valg og gjennomføringer ble preget av beinas tilstand. Dermed var jeg sjanseløs på en pallplass denne dagen, og endte på en 7.plass. Jeg sitter allikevel igjen med veldig mye positivt fra dette løpet. Det var min første langdistanse siden VM i fjor, og en skikkelig langdistanse i realt skogsterreng er noe av det jeg har drømt om det siste året. Det var derfor en stor glede å kunne løpe dette igjen, og jeg er også fornøyd med at jeg aldri falt sammen verken teknisk eller fysisk, men klarte å holde moralen oppe og stå på helt til mål. Løpet var rett og slett en stor inspirasjon til å stå på og trene videre mot bedre tider! Tilbake