Fiasko i Nordisk? Når man skal vurdere om et resultat var en fiasko eller ikke, må man ta utgangspunkt i hva som var målet, hvordan det gikk og ikke minst hvorfor det gikk som det gikk. Målet mitt for NOM på Bornholm var todelt: Å få en pekepinn på hvordan jeg lå an i forhold til konkurrentene og å få fire gode gjennomkjøringer i kontinentalt terreng. Jeg la ned minimalt med energi i forberedelsene, men slapp opp litt på treninga den siste uka og ønsket å prestere maksimalt utfra dagsformen i konkurransene. Hva skjuler seg så bak plassifferrekka 5-6-13-7? På sprinten kom jeg skjevt i gang fra start. De beste sprintløpene jeg har løpt, har kommet når jeg har klart å være offensiv fra start, men denne gangen ble jeg muligens en anelse for offensiv i forhold til løype og terreng. Jeg havnet på etterskudd allerede ved startposten og gjorde flere feil på 10-20 sekunder første del av løypa. Siste del gikk noe bedre, men jeg lå fortsatt såpass på etterskudd at jeg ikke kunne trykke gassen helt i bånn fysisk. På stafetten gjorde jeg egentlig et bra løp, men det hjelper så lite på en sisteetappe når man ikke får til avslutningen. Jeg løp ut relativt langt bak, men tok tidlig igjen Tsjekkia og Finland, og vi så hverandre gjennom store deler av stafetten. Farta var imidlertid til tider ganske høy, og da det nærmet seg avslutning på løpet, hadde jeg for lite krefter igjen til å kunne by Tsjekkia og Sveits 2 på kvalifisert motstand. Mellomdistansen var rett og slett et dårlig tekniske gjennomført løp. Jeg kjente stafetten fra dagen før i beina, var usikker på om det gikk fort nok og klarte rett og slett ikke ta meg tid til å orientere skikkelig. Dette resulterte i 10-20 sek tidstap på mange av de første postene, pluss to større bommer på rundt 1 minutt mot slutten. På den avsluttende langdistansen ønsket jeg framfor alt å få til en bedre teknisk gjennomføring. Også her gjorde jeg litt for mange feil, men langt færre enn på mellomdistansen. Noe av det jeg tapte mest tid på her, var kombinasjonen varmere vær og for lite drikke underveis. De siste 2/3 av løpet gikk det på grunn av dette stadig tregere, og mot slutten slet jeg også litt med konsentrasjonen. Nå er selvfølgelig forholdene i utgangspunktet like for alle, men etter gang på gang å ha prestert langt under pari fysisk på årets første varme dager, tror jeg at jeg har dekning for å anta at jeg trenger litt lengre tid til å venne meg til høyere temperaturer enn gjennomsnittet. Kan man så si at jeg nådde målene jeg hadde satt meg for mesterskapet? Jeg fikk en god pekepinn på hvor jeg står pr i dag, men gode gjennomkjøringer i kontinentalt terreng fikk jeg bare delvis. Årsaken til dette tror jeg i stor grad ligger i manglende forberedelser. Jeg tror egentlig ikke det er så store justeringene som skulle til for at jeg hadde klart å prestere langt bedre tekniske løp. Litt manglende tro på egne ferdigheter gjorde at det i stor grad ble stang ut denne gangen. I hvilken grad det blir stang ut eller inn, tror jeg framfor alt avhenger av hvor godt forberedt man er. Det kan selvfølgelig gå bra selv om man er uforberedt, men i sum tror jeg man får som fortjent. I kontinentalt terreng, som mange løpere behersker, kan man heller ikke flyte på hjemmebanefordelen man i større eller mindre grad kan oppleve i nordisk terreng. Var Nordisk en fiasko? For min del er svaret nei. De konkrete resultatene uteble riktignok, men jeg fikk flere bekreftelser på at jeg er på riktig vei med de forbedringspunktene jeg satte opp i fjor høst, pluss at jeg fikk verdifull input på hva jeg bør vektlegge i treningsarbeidet framover. Også ble jeg revansjesugen, da. Dårlige resultater er, ved siden av gode resultater, det som framfor alt gir meg motivasjon til å dra hjem og trene enda bedre. Tilbake