Litt av hvert fra uka som gikk Det er fortsatt en stund til sesongens hovedmål, og jeg tror derfor det er viktig å fortsette å legge noen steiner på treningsmuren når man har anledning. Etter NOM og Jukola har jeg derfor trent en del timer, og ganske lite hardt. Den første hardøkta etter Finland hadde jeg sist torsdag, da jeg var på Kløftefoss og løp mellomdistanse i delvis VM-relevant terreng. Seinere samme dag arrangerte jeg Hovedløpstrening for ungdomsgruppa i Nydalen, og ut fra innsatsen der, kommer de burgunderrøde til å bite bra fra seg på Konnerud i august. Søndag løp jeg Lokkeråsenintervaller. For første gang på lenge løp jeg den originale varianten: 4 minutter opp og 1 minutt ned som pause - til man står på toppen. Underveis følte jeg meg bra pigg, og etter 3.45 av det 13.draget var toppen nådd. Standard sist jeg løp originalversjonen var 13 1/2 drag til toppen, og det er selvfølgelig alltid gøy når utviklingen går i riktig retning. På flatere intervaller bruker jeg ofte en del lengre drag på slike økter, men i motbakke synes jeg det er lettere å holde frekvens og trøkk oppe når man begynner på ny frisk relativt ofte. Mengdetreninga ble foreløpig avsluttet med å sykle Oslo-Drammen mandag ettermiddag. Ut fra Oslo var det som vanlig i 4-tida litt texas. Mellom Oslo og Lysaker fyker det syklister i begge retninger, så her gjelder det å se seg godt om før man skifter posisjon. Jeg befant meg som vanlig i midt-sjiktet nivåmessig: Jeg passerte en del, men ble selv passert av omtrent likemange "tømmerstokkbein" som pumpet av gårde på høye gir. Etter Lysaker roet det seg, som vanlig, betydelig. I bunnen av bakkene opp til Asker kirke fikk jeg imidlertid varig selskap. Jeg lå bak en syklist som holdt eksakt samme tempo opp bakken. Ned mot Asker ble jeg tråkket fra, men i bakkene opp på andre siden av byen, tok jeg gradvis innpå igjen. Min "løperstil" (stående tråkking på ganske lette gir) var her hakket mer effektiv enn den andre syklistens "sykkelstil" (sittende tråkking). Da det flatet ut ble jeg fort et par hundre meter bak igjen, men i den siste stigningen opp til Liertoppen tok jeg ganske raskt innpå, og kunne greit vært først på toppen. Det føltes imidlertid litt for teit å sykle forbi når jeg visste at jeg kom til å bli passert igjen litt seinere. Og ned Gamle Lierbakkene mistet jeg kontakten igjen, tross (til meg å være) intens tråkking ned alle bakkene. Dagens siste stigning, fra Drammen til Austad Skog, foregikk i roligere former. I går var jeg prøveløper for Hovedløpssprinten. Selv om noen sikkert hadde vært interessert i å se og høre, blir det selvfølgelig verken kart eller fortelling fra denne økta. Men jeg kan jo røpe at jeg likte produktet jeg testet. Nå er det på tide å samle litt overskudd til O-festivalen og verdenscupløpene som venter der. Mellomdistanse fredag og langdistansejaktstart lørdag står på programmet. Jeg har aldri løpt i de aktuelle terrengene før (bare i naboterreng), så det blir spennende å se hvordan det ser ut der. Tilbake