Markakarusellen 3km & NOM-uttaksløp neste Markakarusellen (tidligere Sturla's løpskarusell) er en tradisjonsrik terrengløpskarusell. I år arrangeres den for 38.gang, og løypene er de samme år etter år: 3-5-7-9-12 km på våren, og så gjentas serien etter sommerferien. Distansene er omtrentlige og underlaget er vekselvis sti og grus, så dette er ikke stedet for å sette personlig rekord på en bestemt distanse. Men siden løypene er de samme år etter år, er det rikelig anledning til å sammenlikne seg med både andre løpere og ens egne tidligere prestasjoner. Den uhøytidelige atmosfæren gjør dette til et perfekt sted for ei bra treningsøkt, enten man vil gå, jogge eller løpe så fort man kan. Selv har jeg imidlertid ikke noen imponerende plass på lista over antall deltakelser, bare 1 gang tidligere har jeg løpt nok løp på en sesong til å få en strek i boka her. Tirsdag denne uka var det klart for sesongens første karuselløp, 3km med start om mål ved Spiraltoppen. Denne løypa har jeg bare løpt 1 gang tidligere, i 2004, og før start var jeg faktisk ganske nervøs med tanke på om jeg ville klare å slå tida mi fra den gangen. Jeg vet at jeg har løpt fortere andre steder etter 2004 enn jeg gjorde det året, men "persen" fra den gang ble satt 4 dager før jeg tok mitt første NM-gull, så formen var nok ganske god. I tillegg var jeg usikker på egen form her og nå. Jeg hadde riktignok tatt et par rolige dager, men det skal sannsynligvis mer til for å gjøre 4 uker solid grunntrening til god løpsform, og jeg følte meg ikke allverdens pigg da jeg varmet opp. Starten går østover fra parkeringsplassen på Spiraltoppen, og første del er jevn stigning på grus til man etter hvert får Klopptjern på høyre side. Jeg var bevisst på å ikke åpne for hardt, noe som er veldig lett å gjøre når man skal løpe kort og ikke har noe kart å konsentrere seg om. Jeg syntes jeg fant et greit gir oppover bakkene. Trøkket i beina har nok vært større tidligere, men beina var ikke direkte tunge, og farta føltes rimelig ok. Etter hvert går løypa inn på en mindre sti, og jevn stigning erstattes med småbakker både opp og ned. Jeg konsentrerte meg om å holde farta oppe i det vekslende terrenget, og før den siste stigningen opp til man kommer inn på grusveien fra Stronghytta, så jeg at klokka hadde passert 6 minutters løpstid. Dette sa meg selvfølgelig ikke så mye, siden jeg ikke hadde noen mellomtider å sammenlikne med, men planen var å løpe jevnt de første 8 minuttene, og så prøve å gire opp det hakk med ca. 1 km igjen å løpe. Grusvei i lettere terreng ga nå mulighet til å lange ut litt, men beina mine var ikke helt med på å skulle løpe skikkelig fort. Det gikk egentlig ikke tungt, men føltes noe uvant. Etter nesten å ha løpt ned en liten unge (småunger kan være uberegnelige, og jeg ga blaffen i HAV (Hensynsfull, Aktpågivende, Varsom), som jeg lærte da jeg skulle ta førerkortet en gang i tida), nærmet jeg meg Friluftsmuseet. Her tar løypa igjen av fra grusveien, og man får dagens siste stigning på sti opp til setra. Resten av løypa er bare utforbakke, og jeg prøvde å slippe på mest mulig ned stiene, før man igjen kommer ut på grusveien et par hundre meter før mål. Jeg stoppet klokka på målstreken, og var temmlig spent da jeg kikket ned på den etter målgang. 11.41 lyste mot meg, og selv om jeg ut fra studier av andres tider hadde håpet på en tid ned mot 11.15, var det iallfall 11 sekunder bedre enn i 2004. Ut fra følelsen underveis var jeg heller ikke veldig overrasket over at det ikke hadde gått så fort. I går ble en ny ganske rolig treningsdag, og i dag er det klart for NOM-uttaksløp i sprint fra Haraløkka på Bøler. Jeg håper selvsagt at tirsdagens "vekkelsesprosess" og en ny rolig dag i går har hatt positiv effekt på beina. Ut fra tidligere erfaringer har jeg, uansett hvordan det går i dag, iallfall god tro på en formstigning fram mot helga og uttaksløpene lørdag og søndag fra Sandbakken. Uansett er ikke planen noen formtopp nå, men etter mye trening den siste måneden, tror jeg det er viktig med et visst overskudd før 3 tøffe konkurranser. Tilbake