Markakarusellen 7km I dag stod altså 7 km på programmet i IF Sturla's løpskarusell. Eller nærmere bestemt ca. 7,6 km, det er iallfall distansen jeg har målt den til på o-kart tidligere. TTB (time to beat) denne gang var 31.39 min. Denne tida er såpass gammel at jeg syntes jeg burde slå den nå, men samtidig ikke eldre enn at jeg ikke følte meg altfor sikker... Under oppvarminga kjentes beina ganske bra, og jeg var betydelig mer optimistisk enn foran 3km'ern for 2 uker siden. Når man planlegger taktikken for disse karuselløpene, er det viktig å ta løypeprofilen med i betraktningen. 7km'ern starter med ca. 1 km slak motbakke, og taktikken min her var å åpne kontrollert. Denne gangen startet jeg sammen med en ganske sprek fyr, og jeg merket at jeg holdt på å bli revet med i litt for stort tempo i starten. Jeg roet derfor ned en smule, la meg i ryggen på løperen foran til jeg hadde fått motoren skikkelig i gang, og la meg så foran igjen og seg langsomt fra siste del av bakken. Etter å ha kommet opp, går det nesten straks utfor igjen, og på grusveien nedover mot Årkvisla, er det bare å slippe beina løs. Et stykke før Årkvisla tar imidlertid løypa av til høyre, og fram til man når Stronghytta, er det sti som er underlaget. I starten er det småkupert, og jeg konsentrerte meg om å få jevn flyt i løpinga. Deretter blir det gradvis brattere motbakke, før man ender opp med et par skikkelige kneiker opp til Stronghytta. Her prøvde jeg å presse jevnt hardt, og kroppen var rimelig bra med på notene. Jeg passerte stadig noen tidligere startende løpere, noe som selvsagt var inspirerende, men jeg voktet meg vel for å løpe meg stiv. Fra Stronghytta er det nemlig et parti med småkupert grusvei før det går utfor igjen, og her gjelder det å ha litt futt i beina til å kunne lange ut. Det klarte jeg ganske bra i dag, og jeg passerte noen fler løpere før nedoverbakkene begynte. Denne utfordelen avsluttes med Zikzak'en ned til Åspaviljongen. Her er det virkelig bratt, og stien går, som navnet forteller, i zikzak. Her følte jeg det ble litt for mye bremsing i svingene (etterfulgt av en kort spurt før neste sving), og jeg funderte på hva som egentlig ville vært den mest effektive teknikken her. Etter hvert nådde jeg imidlertid Åspaviljongen, og fortsatte langs Thurmans vei tilbake mot Sturlahuset. Her er det en snau kilometer flatt, og siden jeg visste at det ville komme en fin utforbakke før de siste motbakkene, prøvde jeg å gire opp et hakk. Dette gikk etter planen, og etter fortsatt å ha hatt bra bein ned bakken under Jøssingkollen, var det tid for å bruke opp de siste kreftene i bakkene opp mot Sturlahuset. På toppen merket jeg at jeg var på grensen til å stivne, men ikke verre enn at jeg kom meg greit ned Neperudjordet og i mål. Tida ble 30.35 min, noe jeg er bra fornøyd med. Nå venter noen rolige treningsdager fram til helga, før det braker løs med NOM langdistanse på lørdag. Deretter følger NOM stafett, en hviledag, mellomdistanse og sprint, før uka i Finland avsluttes med Jukola lørdag om 11 dager. Tilbake