Middag hos kronprinsparet Kronprinsparet får av og til lyst til å invitere vanlige mennesker hjem til seg, og mandag stod toppidrettsutøverne for tur. Jeg var en av de heldige utvalgte, og takket selvfølgelig ikke nei til en slik invitasjon. Det var egentlig ganske stort i seg selv å møte opp på Toppidrettssenteret sammen med en massiv ansamling av folk jeg stort sett har sett på TV før. Drøyt 20 nåværende og tidligere utøvere fra ulike idretter stod på gjestelista. Ved ankomst Skaugum ble vi nøye sjekket mot navn og bilde i papirene til vakten før vi fikk slippe inn. Deretter fikk vi en kort instruksjon om hva som skulle skje videre, og så var det tid for å hilse på Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon. Kronprinsesse Mette-Marit var rammet av en kink i nakken, og kunne derfor ikke delta, men Marius var til stede. Før middagen var det et faglig program med temaet motivasjon og motgang. Etter en innledning av toppidrettssjefen, holdt noen av de tilstedeværende utøverne innlegg innenfor dette temaet. Først ut var Liv Grete Skjelbreid Poiree, som fortalte om sine opp- og nedturer i mesterskap. Deretter kom turneren Espen Jansen. 37-åringen har full jobb, kone, 4 unger og hund å ta seg av ved siden av idretten, og turnere er jo ikke akkurat kjent for å trene lite. Han fortalte om hvordan han organiserer hverdagen og hva som driver ham. I tillegg fikk han luftet litt frustrasjon over manglende støtte fra Olympiatoppen. Turn er nok en av de tøffeste idrettene å klare kravene til Olympiatoppstipend i, og tross egentlig veldig sterke resultater, mangler han ennå litt for å oppfylle disse kravene. Etter Jansen fortalte Susanne Wigene om sine tunge år og om de siste suksessrike årene. Hennes hovedbudskap var betydningen av å virkelig like det man holder på med. Sistemann ut var Ola By Rise, som fortalte om opp- og nedturer både som spiller og trener. Han fortalte blant annet om tabbemålene han slapp inn i cupfinalen i 1991. Disse målene er sikkert ikke gode minner for ham, men for meg vekte de gode minner, siden de bidro til at Strømsgodset slo storfavoritt Rosenborg og ble cupmestre. Deretter var det tid for middag. Tre retter, selvfølgelig, med stekt piggvar til hovedrett. Etter middagen var det kaffe og uformell konversasjon. Jeg må innrømme at jeg ikke var den som snakket mest med kronprinsen, med jeg kan iallfall skryte av å ha vekslet noen ord med ham. Til gjengjeld fikk jeg snakket med noen av de andre utøverne. Jeg synes det er interessant å høre hva folk fra andre idretter gjør og tenker, det gir inspirasjon og får en gjerne til å tenke litt selv i etterkant. Da vi skulle dra, var det igjen tid for litt mer formelle ritualer, og deretter bar det ut i høstkvelden for å vente på en taxi som var bestilt for fire dager siden. Etter hvert kom det imidlertid en ny taxi, så vi ble ikke tvunget til å overnatte på Skaugum. Jeg føler meg virkelig heldig som fikk denne sjansen, og regner vel med at det kan bli en stund til neste gang det dumper en kongelig invitasjon ned i postkassa. Tilbake