Noen tanker om sesongen Jeg lovet for et par uker siden å skrive litt mer om hva jeg tenker om den kommende o-sesongen. Kort oppsummert er det, i enda større grad enn i en "normal" sesong, umulig å si noe sikkert. Men tenke er det heldigvis likevel mulig å gjøre, og her kommer litt om hva jeg har tenkt: Hovedmålet mitt er fortsatt å bli helt bra i akillesen. Bakgrunnen for dette målet er, for det første, at jeg ønsker å satse orientering i flere år, og for å kunne trene 100% er jeg avhengig av to fungerende bein som jeg ikke må ta store hensyn til i tide og utide. For det andre er det en skade som har plaget meg relativt lenge (til og fra siden januar 2008), og, spesielt i fjorårssesongen, løp jeg mye lenger med vond hæl enn det jeg burde (sett fra et medisinsk synspunkt). Dette betyr, i tillegg til at jeg er lei av å løpe med mer eller mindre vondt i beinet, at jeg er lei av sesonger hvor alt egentlig handler om å "redde" VM. Jeg tror nøkkelen til ytterligere framgang ligger i å få trent godt over tid, uten større avbrudd. Det er her den store motivasjonen min ligger, og dette betyr at jeg i år ikke ønsker å ta noen sjanser som kan redusere mulighetene for å bli helt bra i beinet. På bakgrunn av dette er konklusjonen f.eks. når det gjelder VM, ganske enkel: Jeg løper VM hvis akillesen er bra nok. Dette er selvsagt en veldig forenklet versjon. Det er jo f.eks. ikke jeg som tar ut VM-laget, og jeg er heller ikke interessert i å løpe selv hvis jeg ser at jeg er for dårlig. At VM-laget tas ut 1 1/2 måned før VM, er helt klart ikke noen fordel for meg i år. Som jeg allerede har skrevet, er jeg innstilt på at det kanskje ikke blir noe VM på meg i år. Å sitte hjemme med for dårlig akilles eller for dårlig form er "greit", men det vil selvsagt være litt skuffende å sitte hjemme med ganske bra form og et bein som tåler løping. Men det er kanskje prisen jeg må betale for å ikke ville ta noen sjanser i forhold til skaden. Pr i dag har jeg nemlig en opptrappingsplan som tilsier at det meste i vårsesongen uansett kommer litt for tidlig, men at jeg kanskje kan få med meg noen korte løp (mellomdistanse/sprint) siste del av juni om alt går bra. Men, den tid den sorg, eller glede. Størst sjanse for å bli bra, både på kort og lang sikt, har jeg ved å holde fokus på nåtiden og hver dag prøve å gjøre det som er best for akillesen. Fasiten på hva som er det beste, får man jo egentlig aldri, og iallfall ikke på forhånd, men det er jo lov å prøve, som jeg lærte i Speidern, etter beste evne. I dag var jeg sammen med fysioterapeut hos Löplabbet for å filme og se på løpssteget mitt. Hovedhensikten var å se om jeg har lagt meg til noen uvaner med det skadde venstrebeinet, og det lover jo kanskje godt for det beinet at Löplabbets representant, da han så opptaket av føttene mine, straks trakk den konklusjon at det er høyrebeinet jeg er skadet i... Tilbake