Oppsummering av 2007 Hvordan skal jeg egentlig oppsummere 2007-sesongen? 2006 var en sesong der treninga ikke gikk etter planen, men hvor resultatene nærmest var litt bedre enn planlagt. I 2007 var det på en måte stikk motsatt. Vintertreninga Et av de viktigste treningsmålene vinteren 2007, var å øke andelen løping i treninga. Dette klarte jeg å gjennomføre, men hele vinteren følte jeg meg mer eller mindre usikker. Kroppen responderte ikke helt som håpet på treninga, men jeg hadde hele tiden relativt bra tro på at det ville løsne etter hvert. O-teknisk var det nesten på samme måten. Jeg fikk trent bra både her i Norge og på samlinger i utlandet, men teknikken satt ikke som den skulle, og mange av øktene ble dessuten preget av stive og støle bein. Fram mot sesongstart gikk det noe bedre. Overskuddet steg noe etter at jeg kuttet ut mye av den halvharde treninga jeg hadde gjort tidligere på vinteren, jeg fant ut at jeg hadde litt lite jern i kroppen - og iverksatte tiltak mot dette, og jeg fant ut at det ikke bare var innbildning at det venstre beinet ikke hadde like mye kraft som det høyre, men derimot en nevromuskulær dysfunksjon - og fikk noen øvelser for dette. Vårsesongen Vårsesongen startet litt varierende. Vårløpene i Østfold gikk OK og i Tiomila reddet jeg totalinntrykket med en god avslutning og 2.plass. Nordisk mesterskap på Bornholm ble en nedtur. Framfor alt bommet jeg altfor mye. Stafetten var det eneste løpet som var godkjent teknisk, men formen var ikke god nok til en bra avslutning etter høyt tempo underveis. Utover i mai gikk det imidlertid stadig bedre. Den fysiske formen steg, og jeg fikk til bra løp i NM sprint og ultralang. Jeg var derfor relativt optimistisk foran den første verdenscuprunden og Jukola. På morgenen før verdenscupstarten våknet jeg imidlertid med vond hals. Kvalifiseringa på formiddagen gikk OK, men i finalen på ettermiddagen var det rett og slett ikke noe fart i kroppen, og jeg ble nummer 12 etter et OK teknisk løp. Dagen etter måtte jeg ta den kjedelige beslutningen å trekke meg fra Jukola, og de neste dagene ble en venting på om jeg ville bli frisk nok til verdenscupen i Bykle ei uke seinere. På onsdagen begynte jeg å føle meg bra, og på torsdag kjørte jeg noen lette drag for å vekke kroppen litt. Dette var ikke kroppen helt klar for, og på joggeturen fredag morgen, føltes det egentlig ikke særlig bra. Jeg startet imidlertid på mellomdistansen seinere på dagen, bare for å gjennomføre et elendig tekniske løp med en kropp som ikke fungerte. I løpet av et par uker begynte det heldigvis å gå lettere igjen. Etter ytterligere et par uker var det klart for en ny verdenscuprunde, den siste før VM. Langdistanse, mellomdistanse og sprint i forbindelse med O-ringen i Sverige stod på programmet. Den innledende langdistansefellesstarten gikk helt OK, jeg ble nummer 8. Mellomdistansen dagen etter ble imidlertid et nytt katastrofeløp. Småfeil i starten ble til større feil etter hvert og en plassering på 20-tallet et sted. Men på kvelden etter løpet klarte jeg, sammen med treneren min, endelig å sette fingeren på hva det var som ikke fungerte. Det var ikke det at vi ikke hadde prøvd før som var problemet, men at vi hittil ikke hadde klart å finne noen løsning. 2.plass på sprinten dagen etter smakte veldig bra, og ga ny optimisme med tanke på VM 3 1/2 uke seinere. VM I tillegg til at jeg endelig hadde funnet ut av hva som ikke fungerte o-teknisk, tror jeg det var viktig for VM-formen at jeg gjorde noen mindre endringer i treningsplanen. Jeg kutta enda litt mer i mengde og intensitet for å sikre overskuddet. Sammen med noen skikkelige hardøkter håpet jeg at dette skulle bidra til å lokke fram godformen. En test uka før VM ga signaler om at formen ikke var så aller verst, men jeg hadde foreløpig ingen følelse av å være helt i storform. Selve VM ble en stor opptur i forhold til resten av sesongen. Plasseringsrekka 3-5-3-5 var langt over det jeg hadde prestert tidligere i sesongen. På mellomdistansen gjorde jeg et kontrollert løp teknisk, og medaljen der var dermed kanskje først og fremst en taktisk triumf. Langdistansen ble litt preget av varmen (+38 grader). På stafetten gjorde jeg det beste løpet teknisk, og på både stafetten og sprinten føltes den fysiske formen veldig bra. På sprinten ble jeg nok i overkant ivrig. Selvtilliten hadde steget fra løp til løp, men nå ble jeg hakket for ivrig i starten og gjorde for mange feil på de første 5-6 strekkene. Etter VM I år avsluttet jeg på mange måter sesongen etter VM. Etter et år med mye usikkerhet rundt både fysisk og o-teknisk form, ble VM en bekreftelse på at jeg igjen er på rett spor. Det føltes riktig å "koble av" litt for en periode, for å være 100% klar til å starte treninga mot en ny sesong seinere på høsten. I høst har jeg derfor trent relativt lite og usystematisk. Mengden har ligget på 50-70% av vanlig mengde i grunntreningsperioden, og jeg har faktisk ikke trent en eneste intervalløkt siden før VM. Jeg har imidlertid løpt en del løp, og resultatmessig var Kongepokalen under NM ved Hamar høydepunktet. Det har gått litt opp og ned o-teknisk også i høst, men totalt sett har utviklingen vært positiv, og jeg tror en vinter med trening på de rette tingene er det som skal til for å forbedre meg ytterligere. I tillegg har jeg også klart å bevare overskuddet i hele høst. En viktig årsak til at jeg kom skjevt ut i fjor, var nok at jeg ikke var tilstrekkelig restituert etter sesongen da jeg startet opp vintertreninga, men denne fella har jeg altså tenkt å unngå i år. Denne uka startet jeg altså for alvor treninga mot 2008-sesongen. November skal brukes til å gradvis bygge opp treningsmengden. Jeg har planer om å skrive litt om hvordan jeg har tenkt å trene i vinter om ikke altfor lenge. Tilbake