Oppsummering av VM Tiden etter verdenscupløpene på O-ringen i Sälen har jeg tilbragt på fjellet, nærmere bestemt i Valdres på hytta til foreldrene mine. Noen rolige dager der har gjort godt for en sliten o-løper, og nå føler jeg at overskuddet er på vei tilbake, både i beina og hjernekassa. Tiden er derfor inne til å ta en liten oppsummering av VM og det som foregikk etterpå. Sett på bakgrunn av forberedelsene, må jeg si meg fornøyd med 2. og 4.plass i de individuelle løpene. Så godt som ingen løping fra midten av januar til 31.mars gikk nødvendigvis ut over både det fysiske og o-tekniske grunnlaget. Grunnformen holdt jeg riktignok bra ved like vha vannløping, staking og noe sykling, men løpsmuskulaturen, spesielt i leggene, fikk begrenset stimuli i denne perioden. April ble en tilvenningsmåned med totalt 10 timer løping. Deretter har egentlig forberedelsene gått veldig bra, og ut fra det utgangspunktet jeg hadde, føler jeg at jeg traff bra med den fysiske formen under mesterskapet. På bakgrunn av det som skjedde underveis i løpene, kan jeg imidlertid bare si meg delvis fornøyd med egne prestasjoner. Mellomdistansen var et bra løp på 21 av 23 poster, noe som selvfølgelig ikke er tilstrekkelig. Spesielt 2-minuttersbommen i steinområdet irriterer meg, inn mot denne posten hadde jeg rett og slett ikke nok kontroll. På langdistansen var jeg litt for nær gullet til at jeg ser tilbake på løpet med ubetinget glede. Jeg vet at jeg sannsynligvis har tapt en del på å løpe 2/3 av løpet med ei linse, men størrelsen på dette tidstapet er umulig å anslå eksakt. Jeg var også temmelig gåen i beina mot slutten av løpet. Her spilte kanskje det begrensede løpsgrunnlaget en rolle, men heller ikke dette er det mulig å vite sikkert. Men en ting jeg er fornøyd med, er at jeg aldri ga opp, men gjorde et realt forsøk på å få mest mulig ut av løpet selv om halve synet forsvant. Stafetten ble dessverre ikke noe bra løp. Marianne åpnet bra, men selv fikk jeg aldri noen ro over løpet og gjorde større og mindre feil hele veien. Vi var riktignok fortsatt med i medaljekampen da jeg var ferdig med min etappe, men jeg hadde ikke gjort det spesielt enkelt for Anne Margrethe, og da hun hadde en kanskje enda dårligere dag enn meg, endte vi på en skuffende 6.plass. Helt fra jeg begynte å løpe igjen i april, og øynet et håp om at det kunne bli VM på meg i år også, har jeg hatt en klar prioritering: VM er årets hovedmål, og hva som skjer etter VM er uinteressant. Sett ut fra resultatene i verdenscupen på O-ringen uka etter VM, kan det se ut som jeg lyktes bra med å innprente meg selv denne prioriteringen. Verdenscupløpene ble noe preget av en sliten kropp, men fremfor alt var det et slitent hode som bidro til at resultatene ikke ble noe særlig å rope hurra for. Dette er jeg imidlertid ikke langvarig skuffet over, selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle løpt bedre når først stod på startstreken. Hva blir så hovedkonklusjonen etter VM? Jo, jeg var rett og slett ikke god nok i år. Man kan selvfølgelig si at det er uflaks å miste ei linse, men er man avhengig av flaks for å lykkes, er man egentlig ikke god nok. Men dette er det heldigvis mulig å gjøre noe med. Det aller meste kan forbedres vha trening og forberedelser. Kart for neste års VM-områder i Ungarn er allerede funnet fram, kurs i ungarsk er kjøpt inn og forberedelsene mot neste års mesterskap er dermed i gang. Tilbake