På stedet hvil Jeg burde egentlig ha god trening i å ikke få trent skikkelig, men like fullt er det utrolig ergerlig når et eller annet stikker kjepper i treningshjulene. De to siste ukene har vært labre treningsmessig, etter at jeg fant ut at jeg måtte ta et par lår som ble tyngre og tyngre, og til slutt stivnet bare de nærmet seg en motbakke, på alvor. Nå ser det heldigvis ikke ut til at problemet har satt seg altfor grundig fast, og beina har fungert mye bedre denne uka enn den forrige. Jeg har godt håp om å kunne trene ok igjen om et par ukers tid, men utsiktene til å kunne trene virkelig bra, og dermed forhåpentligvis også kunne løpe fort, synes for øyeblikket å ligge veldig langt fram i tid. Men jeg skal ikke klage. Stive lår er en bagatell i forhold til verdens katastrofer og elendighet, og om ei uke eller to er jeg iallfall sannsynligvis igjen i gang med systematisk o-teknisk trening. Det gjelder jo å fokusere på det man kan gjøre noe med. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet når det gjelder den fysiske treninga, og legge stein på stein til det som forhåpentligvis etter hvert kan begynne å likne bra trening. Tilbake