Roma, Røkeberghøgda og Dikemark Forrige helg var jeg i Roma med foreldrene og broren min. Det er ikke ofte jeg drar på turer som ikke har orientering eller annen trening som hovedtema, men det var faktisk litt gøy å fordype seg i rollen som turist for en gangs skyld. Vanligvis er jeg ikke spesielt interessert i å besøke severdigheter, men når man går litt inn for saken, og bruker guide-boka og kartet aktivt underveis, blir det straks mer interessant. Vel hjemme var det tid for den første offisielle treningsuka foran 2010-sesongen. Jeg har laget en plan med gradvis opptrapping av løpsmengde og treningsbelastning, og denne første uka har derfor ikke vært allverdens hard. Men, som alltid når man har løpt veldig lite en periode, har jeg vært gjennom en omgang støle bein likevel. Tre av ukas økter har vært på kart. Torsdag var det trening med Toppidrettslinja v/Drammen vgs. Langstrekk i NM-terrenget fra 2005 stod på programmet. Strekkene var av den typen hvor det ikke bare er å bestemme seg for ett av to-tre veivalg og så gjennomføre, men inneholdt trase- og mikro-veivalg stort sett hele veien. Nå rakk jeg, på grunn av selvpålagt begrensning i løpstid, bare to av tre langstrekk. Denne økta kommer jeg nok sannsynligvis til å bruke om igjen seinere. Jeg har lyst til å løpe flere av veivalgsalternativene på hvert strekk og sammenlikne tider. Jeg har også hatt ei økt på Dikemark, der jeg løp gjennom årets KM-stafett-løype. Dette ble ukas beste o-økt, der gjennomføring og flyt satt bra stort sett hele veien. Sannsynligvis hadde dette også sammenheng med at den nevnte stølheten endelig var i ferd med å slippe tak i beina mine. Det er lettere å finne flyten når beina ikke er så stive og lemstre. Ved siden av løpinga har jeg selvsagt spedd på med litt alternativ trening. Forholdene for sykling er i ferd med å forverre seg noe, siden lokal tåke og kuldegrader har en effektiv glider-effekt på asfalt. En utendørs sykkeltur ble det imidlertid i løpet av uka. Dette var også årets første sykkeltur i mørket. Som litt uerfaren natt-syklist, hadde jeg ikke full oversikt over hvor det er gatelys og ikke. Noen kilometer av turen endte dermed opp på uopplyst vei. Dette var forsåvidt ikke noe problem i utgangspunktet, siden jeg hadde lykt med brukbart gangsyn, men når man får lyset fra et par fjernlys midt i fleisen, er det ikke så godt å si hva som befinner seg i det svarte hullet bak disse. Rett og slett litt skummelt. Jeg vurderer å ta på meg min Silva Alpha neste gang, for å ha litt mer å stille opp med. Men nå blir det sannsyligvis ikke så mange flere sykkelturer framover, så det viktigste jeg har lært, er at neste gang jeg møter en syklist under mørkekjøring, skal jeg huske å svitsje over på nærlys. Denne helga står både Eikers Over Skauen og Røykens Frostsprinten på terminlista. Jeg må innrømme at fristelsen til å etteranmelde meg har vært stor, men det ville betydd en betydelig forsering av planlagt løpebelastning denne uka. Jeg har allerede strukket noen av øktene over den opprinnelige planen, og siden treningsåret fortsatt er ungt, har jeg (det årlige) "nyttårsforsettet" om å være mer fornuftig enn året før, såpass friskt i minnet at jeg holder meg til planen. Tilbake