Seier i Jungerløpet Etter NM forrige helg var beina slitne, og jeg startet derfor denne uka med noen rolige dager. I stedet gjorde jeg en innsats på arrangørsiden, da jeg hjalp Sykehuset Buskerud HF (bedriftsidrettslaget som foreldrene mine løper for) med å arrangere bedrifsløp fra Sletta på Konnerud. Jeg var løypelegger, en oppgave jeg ikke har altfor mye erfaring med, når man ser bort fra alle løypene jeg har laget til meg selv opp gjennom årene. Jeg visste at nivået på deltakerne var varierende, men siden området for det meste er et typisk nærområde, tok jeg sjansen på å legge løyper som forhåpentligvis ville gi varierte utfordringer for de mest erfarne deltakerne. Jeg tror heldigvis at de fleste var rimelig fornøyde (de som sa noe, var iallfall positive). Et par av strekkene i kort-trim-løypa var muligens litt i vanskeligste laget, men jeg får håpe at jeg ikke skremte bort altfor mange nye løpere. Mot slutten av uka begynte jeg å trene litt hardere igjen, og i dag løp jeg det 13,5 km lange terrengløpet Jungerløpet. Jeg har løpt dette løpet et par ganger før og liker traseen veldig godt. Det meste av løpet går på småstier, mens totalt rundt 3 km av løpet går på skogsbilveier. Stort sett er det småkupert, men midtveis kommer en ganske lang sammenhengende stigning med påfølgende utforbakker. Jeg prøvde å åpne offensivt, men ikke altfor hardt. Fellesstart og ikke noe kart å konsentrere seg om, gjør at jeg synes det kan være lett å åpne litt for hardt i slike løp. Herrevinneren Kristen Aaby stakk fra ganske kjapt, men jeg kom snart inn i et bra tempo sammen med nest beste gutt. Han var hakket sterkere enn meg i motbakkene, mens jeg tok føringa der terrenget var lettere. I den lange stigningen halvveis ble det imidlertid ei luke mellom oss, og i de påfølgende unnabakkene ble jeg fortsatt liggende 10-20 meter bak. Etter 9 km kommer det et parti med et par kilometer sammenhengende skogsbilvei. Etter å ha følt meg bra hele første del, begynte jeg like før dette å kjenne meg sliten. Variasjonen til en annen type løpsteknikk virket imidlertid positivt, og jeg klarte å holde tempoet (og avstanden til løperen foran) bra også i dette partiet. De siste par kilometerne er det imidlertid inn på sti igjen. Dette partiet er egentlig ikke spesielt tungt, men her begynte jeg virkelig å kjenne det i beina. Jeg klarte dermed ikke å løpe så bra teknisk gjennom de våte partiene med myr, gjørme og glatte steiner, og ryggen foran meg forsvant ganske kjapt. Noen helsprekk ble det imidlertid ikke, og jeg kom meg greit til mål på 55.41 min. Dette er jeg sånn passe fornøyd med. Det er 2.30 min bak min egen løyperekord fra 2005. Da var det riktignok betydelig tørrere, og jeg var heldig med både form og dagsform, men jeg skulle likevel gjerne vært 1-1.30 min bedre i dag. Men fakta er i grunnen veldig greie å forholde seg til, de sier svart på hvitt hva jeg var god for i dag. Og om ikke annet fikk jeg meg ei veldig bra treningsøkt, som forhåpentligvis kan være et bidrag til at jeg kommer meg litt fortere rundt løypa neste gang jeg prøver meg. Tilbake