Skuffende start på O-festivalen Mellomdistanse i terrenget sør for Siggerud burde passe meg veldig bra. Jeg har løpt mye i relevant terreng både tidligere og nå den siste tiden, og en del bakker og lyng har hittil i år passet vannløperlårene mine veldig bra. Jeg har det siste halvåret vært vant til at kroppens problemer sitter i nedre, venstre hjørne (akilles), men i det siste har det også vært veldig stille fra den kanten. Tidligere denne uka dukket det imidlertid opp et problem i andre enden av kroppen, nærmere bestemt i innsnevringen før hjernekassa. Sår hals tirsdag kveld ble supplert av en generell følelse av å være forkjøla og ikke helt i slag onsdag. Gradvis bedring torsdag og fredag gjorde at jeg, etter en spasertur fredag morgen, konkluderte med at kroppen iallfall var OK til hverdagsbruk, og at det sannsynligvis ikke ville skade å stille til start i WC-mellomdistansen. Jeg var selvfølgelig spent på formen før start, men oppvarminga gikk iallfall OK, og da jeg stod på start, følte jeg meg konsentrert og klar for å gjøre et godt teknisk løp. Allerede fra start merket jeg dessverre at det manglet minst et gir i forhold til noen dager tidligere. Det føltes som jeg løp med en 10kg ryggsekk på skuldrene. I starten løp jeg OK teknisk, men etter hvert klarte jeg dessverre heller ikke å forhindre at den dårlige følelsen fysisk også gikk utover o-teknikken. Jeg stresset med orienteringa, var ikke nøye nok inn mot postene, og dette resulterte i flere 10-20 sek feil inn mot postene, i tillegg til en 1 min bom på første meldepost. Til slutt ble det en 8.plass, 3.02 minutter bak. Nå i ettertid er jeg veldig skuffet over at jeg ikke klarte å gjennomføre et teknisk bra løp. Jeg tar meg selv i å føle at det er litt uflaks å bli forkjøla nå som jeg endelig var skadefri og begynte å komme i OK form, men det er det selvfølgelig ikke. Det noen kaller flaks og uflaks er jo egentlig kombinasjonen av konsekvensene av egne handlinger og tilfeldigheter. I det lange løp får man dermed som fortjent. "Feilen" min i dette tilfellet, er kanskje så enkel som at jeg har vært for mye hjemme på grunn av akillesskaden, og dermed ikke har gitt immunforsvaret tilstrekkelig med overkommelige utfordringer underveis. Jeg har iallfall blitt mer eller mindre forkjøla etter de 3 turene jeg har hatt utenfor Østlandet de siste par månedene. Jeg kan sannsynligvis ikke forvente noen mirakler med formen til morgendagens jaktstart, men da skal jeg iallfall prøve å orientere skikkelig. Det gjelder å gjøre noe med de tingene man faktisk kan påvirke! Tilbake