Sprint-gull og kongepokal! Den siste uka har vært som etter-VM-uker ofte er: Man er rett og slett ganske sliten og utladet. Jeg har brukt en del tid på å analysere VM, gjort litt nytte for meg (dvs. vært på jobben) og gjennomført litt planløs, rolig trening. Jeg hadde veldig lyst til å løpe bra i sprint-NM, ikke minst siden det i år var satt opp kongepokal på distansen, men var usikker på i hvilken grad bein og hjerne var 100% enig med meg. Håpet var at kvalifiseringen skulle vekke både undersåttene og de små grå. På starten på kvalifiseringen merket jeg at jeg ikke hadde 100% fokus. Jeg var veldig usikker til den første posten, men valgte en sikker løsning og fant den greit. Jeg gjorde ingen store feil, men det ble en del hakking og nøling, ikke minst fordi jeg sleit litt med å tilpasse meg 1:4000-målestokken. Etter løpet følte jeg imidlertid at hensikten var oppnådd: Jeg var i finalen, hadde gitt beina en gjennomkjøring og hodet en vekker, og hadde forhåpentligvis vent meg til sprint-teknikk, -taktikk og -målestokk. Jeg merket at spenningen steg fram mot finalen, og visste at jeg nå sannsynligvis kunne konsentrere meg utelukkende om gjennomføringa: Plan for hele strekket - flyte gjennom der det er vanskelig - løpe hardt der det er enkelt. Jeg løp, som nevnt, ikke sprinten i Brevik på NOM 2005, men hadde kikket litt på andres kart fra dette løpet på forhånd. Jeg hadde derfor et visst bilde av hvilken type utfordringer som ville møte oss i de ulike delene av terrenget. Jeg fikk en bra start på løpet, og fram til passering samlingsplass halvveis, bestod tidstapet mitt hovedsaklig av tre dårlige veivalg: To der jeg overså stipassasjer på kartet (4.post 2-3sek og 6.post 8-9sek) og ett der jeg løp for langt rundt (9.post 2-3sek). Ved passering var jeg nummer 2, 2 sekunder bak Anne Margrethe og 6 foran Elise. Ut fra passering gjorde jeg imidlertid dagens største feil. Jeg løp opp en bakke og leste på det kommende veivalgsstrekket, posten jeg var på vei til skulle bare "dukke opp" ved enden av stupet på høyre side av veien. Plutselig innså jeg at jeg hadde en bevokst jordskråning til høyre for meg, stoppet opp og leste at posten faktisk lå et stykke opp fra veien jeg løp på, og at jeg skulle tatt opp en liten sti for noen meter siden. Jeg var halvveis på vei tilbake til stien før jeg ombestemte meg, og fullførte i stedet veien rundt. Jeg tapte 12 sekunder til Anne Margrethe på dette strekket. Hun hadde nå et solid grep (14 sek) på Elise (som gjorde samme feil som meg, men forstod tegninga raskere og tapte mindre) og meg, som delte 2.plassen. Resten av løpet mitt har jeg lite å utsette på. Strekktidene antyder at jeg valgte de riktige veivalgene, og gjennomførte dem bra. Med god hjelp av Anne Margrethes to veivalgsfeil til 16. og 17.post, kunne jeg løpe i mål til seier med knapp margin: 5 sekunder foran Elise og 6 foran Anne Margrethe. Det er alltid gøy å ha sekundene på min side, spesielt når det står om NM-gull og kongepokal. Dette var faktisk min tredje kongepokal på rad, men den rekka blir nok brutt neste år, med mindre jeg lærer meg å smøre ski, gå på ski og finne fram i scooterløyper. Hvis det passer, er det ikke umulig at jeg stiller til start, men seier i ski-o-NM har jeg liten tro på. Tilbake