Svalbard I forrige uke var jeg på Svalbard sammen med foreldrene og broren min. Det ble ikke tid til å krysse øya verken på langs eller tvers i løpet av dagene vi var der, men vi fikk blant annet med oss en to dagers skutertur. Første dag i strålende, vindstille vær fra Longyearbyen til Barentsburg og videre til Svea. Der overnattet vi i ei hytte. Dagen etter gikk godværsruta om østkysten av Spitsbergen tilbake til Longyearbyen, men siden det blåste friskt og også snødde noe første del av dagen, tok vi enkleste vei tilbake i stedet. Utover dagen klarnet det imidlertid opp, og selv om det fortsatt blåste, ble det noen avstikkere rundt Longyearbyen også, blant annet mot Operafjellet. Jeg hadde aldri vært på Svalbard tidligere, men det er absolutt et sted jeg har lyst til å dra tilbake til. Det må jeg uansett gjøre om jeg vil se en lys levende isbjørn, for denne gangen måtte vi nøye oss med diverse utstoppede eksemplarer. På akillesfronten går det fortsatt i riktig retning. Forrige uke fikk jeg lov til å begynne med hoppetau, og i går gjorde jeg endelig unna årets første 10 minutter med løping. Vurdert fra den medisinske siden tror jeg det gikk bra. Ingen alarmerende vondter underveis og bare lett stivhet nå i etterkant. Jeg er faktisk blitt langt mer støl på framsiden av begge føttene. Selve løpinga føltes vel heller uvant og ukoordinert, men det kommer seg forhåpentligvis med litt øvelse. Slike framskritt som dette er selvsagt positive for motivasjon og humør, men man blir jo også minnet på hvor langt det faktisk er igjen til f.eks. å løpe en langdistanse for full guffe. Men med god tålmodighet og ett og ett skritt i riktig retning, kommer jeg nok fram til slutt. I dag stod 9 * 4 minutter intervall på ergometersykkel på programmet, så den generelle utholdenhetstreninga begynner iallfall å nærme seg brukbart nivå. Tilbake