VM Med medaljerekka bronse-sølv-bronse-sølv etter 4 finaler, må jeg si meg bra fornøyd med fangsten i årets VM. Det var gøy å være "stjerne" for ei uke og bli intervjuet på TV. Det var også en opplevelse å løpe gjennom folkehavet på samlingsplass, så takk til alle dere som var der og heiet. Og selvsagt en spesiell takk til heiagjengen "min" fra Konnerud. Med t-skjorter laget for anledningen og suveren heiing hver eneste dag, kan jeg iallfall ikke skylde på dem for at det ikke gikk enda bedre. Her kommer en kort oppsummering av løpene: Sprint Et solid løp nesten fra A til Å. Jeg holdt litt igjen opp til festningen fordi jeg visste at man kunne tape mye resten av løypa hvis beina var pinne stive allerede der. Ved festningen kom imidlertid det jeg hadde av større tidstap i dette løpet, og disse 13-14 sekundene irriterer selvsagt litt siden det bare var 6 sekunder opp til gullet... Det startet med at jeg hoppet ned noen centimeter mur da jeg skulle ut fra festningen. Øyeblikkelig slo tanken meg: Tenk om muren er markert upasserbar helt til enden. Jeg klarte ikke motstå fristelsen til å sjekke, og selv om sjekken beroliget meg, klarte jeg å plassere tommelen på feil sted da jeg skulle tilbake til nåtid. Etter en stopp og litt forvirring forstod jeg hvor jeg var, men nå var jeg litt på hæla og orienterte på feil strekk ut fra posten. Jeg klarte heldigvis å skjerpe meg igjen etter dette, og siste del av løpet gikk veldig bra. Karakter: 5. Langdistanse Her var ble jeg litt skjelven allerede til 1.posten, men strekket var heldigvis kort, så det var begrenset hvor mye jeg rakk å tape. Deretter gikk det imidlertid bra en lang stund, og jeg klarte heldigvis å la være å irritere meg for mye over at jeg etter hvert pådro meg en fransk skygge. I gaflingssløyfene kom løpets dårligste periode. Her tapte jeg totalt rundt 1.15 min fordelt på 3 strekk. Videre fant jeg heldigvis igjen flyten, men tapte nye rundt 50 sek på dårlige traseer inn mot samlingsplass. Vel i mål kunne jeg også konstatere at jeg hadde tapt 3 ganger 45 sek på dårlige veivalg også. De 2.13 minuttene jeg var bak Simone kan altså forklares med feil, men jeg måtte nok hatt flaks for å unngå disse (foreløpig), og er dermed greit fornøyd med løpet. Karakter: 4+. Mellomdistanse Ukas største skuffelse. Beina føltes bedre enn på langdistansen, og jeg hadde prøvd å prente inn i hjernen både tidligere og før start at jeg skulle Orientere (med stor O). Jeg skulle ha kontroll og la teknikken styre farta. Det var teorien. I praksis begynte jeg allerede på vei til 2.posten å tenke at det gikk altfor sakte, og i stedet ble det et roteløp, preget av unøyaktig orientering og avvik fra planlagte veivalg. Takket være at jeg begrenset meg til én større bom og at jeg av og til slumpet til å treffe en post reint, holdt løpet til en, i mine øyne, ufortjent bronsemedalje. Karakter: 3 (takket være medaljen). Stafett Elise startet stafetten "etter boka" og vekslet i tet. Anne Margrethe fikk litt problemer midtveis i løpet, men avsluttet bra og ga meg noen viktige meter på de andre lagene i klynga da jeg løp ut, 2.54 etter Sverige og 2.02 bak Finland. Jeg tok ganske tidlig igjen Minna, og vi løp sammen de påfølgende strekkene. Jeg fikk ei lita luke da vi tok forskjellig veivalg på et strekk, men tapte det meste av dette på lang gafling på posten. På vei til neste post dukket plutselig Helena opp, og dermed var vi tre. På vei opp fra samlingsplass etter passering falt Helena av, og dermed var vi igjen to, men denne gangen i kamp om gullmedaljen. Siste del av løypa var relativt enkel, og jeg anså det derfor som en dårlig taktikk å ligge bak og vente på at Minna skulle gjøre feil. I stedet prøvde jeg å være offensiv, ha planen for de siste strekkene klar og være klar til å løpe som en gærning. Da jeg fikk los på nest siste post økte jeg farta, men Minna svarte, og da hun skrudde opp tempoet enda et hakk, klarte jeg ikke å slå om tilsvarende. Full spurt ned lia resulterte bare i stive bein, og et siste desperat forsøk på å øke farta da vi kom ned til de nederste skiløypene, mislyktes. Dermed var det bare å gratulere Finland med gullet. Litt surt, men Minna var rett og slett bedre denne gangen. Karakter: 5+. Tilbake