VM-forberedelser i Frankrike Den siste uka har jeg tilbrakt Frankrike, og har nå endelig fått mine første løpeøkter i VM-relevant terreng. Totalt 6 løpeøkter på kart ble gjennomført i løpet av uka, hvorav 3 i rolig tempo og 3 hardøkter (mellomdistanse). Den første hardøkta var deltakelse i finnenes VM-uttak. Løpet startet maksimalt dårlig, med null kontroll og en større bom til 1.post. Deretter kom jeg imidlertid bra inn i orienteringa, og hadde en god periode før jeg gjorde noen mindre feil inn mot postene mot slutten av løpet. Selv om jeg ble knust av Merja Rantanen, var jeg egentlig brukbart fornøyd med dagen. Siden det var min første hardøkt i VM-likt terreng (og min første harde løpeøkt siden O-festivalen) var det viktigste å få erfaring og få testet teoriene jeg hadde om hvordan man bør løpe i denne terrengtypen. Takk til finnene for ei god økt! De første 2/3 av Frankrike-turen hadde jeg selskap av Mari Fasting og Audun Weltzien. På den andre hardøkta hadde jeg dermed fortsatt noen å konkurrere mot og sammenlikne tider med. Denne gangen gjennomførte jeg et brukbart løp uten større bommer, men var litt unøyaktig og ikke helt på forskudd deler av løypa. Mari trakk det lengste strået denne gangen, etter er bra løp med unntak av én bom. I går var det så tid for hardøkt nummer 3. Mye kan tyde på at det hjelper å trene, for o-teknisk ble dette den best gjennomførte økta for min del. Det er også ting som tyder på at man kan bli sliten av trening, for etter å ha følt meg rimelig pigg i beina på den første hardøkta, var det nå langt mindre fart og futt å spore. Det hjalp vel egentlig heller ikke med en litt for lang sykkeltur dagen før. Sykkelen ble nemlig relativt flittig benyttet også på denne samlinga, og siden jeg nå begynte å bli litt lei av "de vanlige" veiene, ble det ganske enkelt for fristende å prøve noen nye veier, selv om dette altså medførte en litt lengre og tyngre tur enn det beina mine kanskje egentlig kunne ønske. Men litt tunge bein til tross: Det ble altså ei bra mellomdistanseøkt. Etter ei uke med postsøk og kubjelleklang er det lett å oppsummere med at jeg iallfall er langt bedre forberedt til VM enn før. Tåbruddet ser også ut til å leges som det skal, og selv om jeg løp med håndbrekket delvis på denne uka, tror jeg ikke dette skal bli noe problem når alvoret starter om snaut to uker. Innen den tid skal jeg først tilbringe noen dager hjemme, før jeg allerede førstkommende søndag igjen setter kurs for Le Semnoz og pre-camp sammen med resten av det norske VM-laget. Der regner jeg med å gjennomføre et par kartøkter til før mellomdistansekvalifiseringa. Og så er det tid for sannhetens time: VM. Jeg har aldri tidligere vært så dårlig forberedt til et VM, men på den annen side: Siden februar (da jeg opererte akillesen) har jeg forberedt meg så bra som mulig. Jeg har gjennomført det jeg, ut fra utgangspunktet der og da, har hatt tro på at er den beste VM-forberedelsen, enten det har dreid seg om ei økt på stakeergometer, en bakkeintervall på sykkel eller ei o-økt. Det er mye jeg er spent på før VM, som f.eks. hvor god løpsform jeg rekker å komme i og hvor langt de o-tekniske forberedelsene vil rekke osv. Men å gruble mye på dette er bortkastet energi. Svarene får jeg om snaut 3 uker - forutsatt at jeg klarer å gjøre mitt beste. Det er målet, og skulle dette likevel plassere meg langt bak de siste årenes resultater, er det jo egentlig bare nok et bevis på at man blir god til det man trener på. Heldigvis har jeg løpt en del timer i skogen tidligere år... Tilbake