VM-samling i Frankrike Eller burde jeg skrevet "sykkelsamling"? Det høres kanskje rart ut å komme fornøyd hjem fra en VM-samling med 3,5 timer sakte halting på kart i bagasjen, men det er nettopp det jeg er. Jeg hadde selvsagt håpet å få gått noe mer i terrenget, men med tanke på tilstanden til den brukne tåa mi før jeg reiste, hadde jeg mistanke om at det ikke ville bli de helt lange vandreturene i de franske skoger. Sykling har imidlertid fungert bedre enn forventet, og etter ei uke med stort sett sittende tråkking med hælen på pedalen før jeg dro, kunne jeg under uka i Frankrike stå og tråkke med foten nesten normalt plassert på pedalen. Dette ga mulighet til mye god kondisjonstrening, noe jeg prøvde å benytte meg av. Når jeg i tillegg hadde stigninger jeg bare kan drømme om her hjemme, å boltre meg i, ble det tilbakelagt mange meter både i horisontal og vertikal retning. De 17km'erne fra Annecy (450moh) til Semnoz (1700moh) ble besteget flest ganger, men favorittstigningen, som riktignok bare ble klatret én gang, ble bakkene fra Aix-les-Bains (250moh) til Mont Revard (1500moh). Her var det skilt for hver kilometer som fortalte gjenværende avstand til toppen, høyde over havet og stigningsprosent på den neste kilometeren. I tillegg til syklinga ble det altså litt forsiktig halting i terrenget, samt at jeg prøvde å lære mest mulig av de andres prestasjoner i skogen. Etter uka i Frankrike ble det nesten litt nedtur å komme hjem til ei hardøkt i Hagatjernbakkene i dag, selv om de 350 høydemeterne fra Mjøndalen til Ormetjern faktisk kan skilte med en hårnålsving. Men etter to turer opp bakken og et avsluttende drag fra Svingen til Bernås, ble det ei bra økt i dag også, og jeg kunne konkludere med at jeg ikke har så verst treningsforhold på hjemmebane heller. Nå venter ei uke til med avlastning av tåa og fokus på grunntrening på sykkelen, før jeg forhåpentligvis kan komme i gang med litt løping, og etter hvert også orientering, igjen neste uke. Tilbake