Vårløp i Finnemarka Det blir vel ikke helt riktig å si at Vårløpet i Finnemarka var det motsatte av EM-sprinten i Bulgaria. Begge deler gikk tross alt ut på å ta seg raskest mulig fra et sted til et annet, via en del obligatoriske punkter, markert med ring på kartet og oransj/hvit skjerm i terrenget. Jeg skulle gjerne vært i Bulgaria, men da hovedsakelig fordi det hadde betydd at bein og kropp hadde fungert 100%, og fordi det hadde gitt en spennende fight mot verdens beste o-løpere. Hvis man ser på de to løpene isolert sett, er det klart at jeg i dag befant meg på riktig sted: Engersetra i Finnemarka. Jeg syntes opprinnelig det var synd at jeg ikke hadde anledning til å delta på OK Kartlofferne/Viuls Vårløp pga EM. Dette var ikke først og fremst fordi stifteklemmer skulle brukes som stemplingsmetode. Selv om man da kan være sikker på å få stemplingene godkjent hvis man gjør alt rett selv, ser en analyseglad o-nerd som meg helt klart verdien i å få egne og andres strekktider etter løpet. Dette får man ikke med stifteklemmemetoden, med mindre man sender klippekortet til et kriminalteknisk laboratorium for å få stedfestet når de ulike "stikkene" fant sted. Det som lokket var et terreng skikkelig inne på skauen, som jeg aldri hadde vært i før, og et enkelt arrangement med fokus på kart, løyper og å ha en trivelig dag på skauen. Og forventningene ble i høyeste grad innfridd, selvfølgelig hjulpet av velvillige værguder og deltakere som var med på moroa, men først og fremst takket være arrangørenes innsats. Selve løpet startet bra for min del. Terrenget var kupert, men med bein som føltes ganske bra og grei o-teknisk gjennomføring, var framdrifta lenge brukbar. Avslutningen ble derimot dårlig. Etter en halvtime var ikke beina spesielt pigge lenger, og følelsen av dårlig framdrift bidro til at jeg lot meg stresse, først av en annen løper og så av et stort åpent område i et grøntfelt (som ikke stod på kartet). Begge tilfellene av stress og usikkerhet resulterte i unøyaktig orientering, som igjen resulterte i postbom, men etter den andre bommen var jeg heldigvis så godt som i mål, og kunne karre meg under målseglet uten mer tidstap. Tross bomminga på slutten holdt løpet til en klar seier, og dermed et solid elggevir i premie. Men minst like stor pris satte jeg på å få noen ekstra kart over terrenget, og det blir garantert en gjennomløping av herreløypa seinere i sommer. Tilbake