Blodslitet 22.10.2005 Den siste måneden har den fysiske formen ikke vært mer enn brukbar. Hovedårsaken til dette er at jeg tidligere i høst ikke tok nok hensyn til at NM-uka kom på toppen av to harde mengdetreningsuker. Litt for høy intensitet på langturene uka etter NM hadde en veldig effektiv nedbrytende effekt på formen. Den o-tekniske formen derimot, har stort sett vært bra i hele høst, og på bakgrunn av dette var jeg rimelig optimistisk med tanke på å være med å kjempe om seieren i årets Blodslit. Taktikken var å løpe jevnt, men ikke svi av alt for mye krutt, på de to innledende rundene, og så var det vel egentlig ingen grunn til å spare mer på kreftene. Kart Første gaflingsrunde: Jeg startet helt bakerst, og måtte bruke litt tid og krefter på å arbeide meg framover i feltet fram til starposten. Til 1.post tok jeg litt seint av fra stien, men hadde god kontroll inn mot posten. Til andreposten jobbet jeg meg opp i teten, og resten av strekkene fram til passering samlingsplass lå jeg foran i klynga, men hørte at jeg hadde opptil flere løpere like bak meg. Ved passeringa på vei til 6.posten hørte jeg at jeg lå på 3.plass. Jeg var litt usikker til 7.post, men hadde heldigvis en bra retning å stole på. Til 9.post ble det også litt mye knot og nøling, kanskje 15-20 sek, men da jeg kom til den store steinen, var det bare å følge den hvite ryggen ned til posten. På denne siste delen av førsterunden var det blitt mer strekk i feltet, og jeg lå nå på en ganske klar 2.plass sammen med Ingunn Hultgreen Weltzien, et snaut minutt bak Anne Margrethe Hausken. Andre gaflingsrunde: Førstestrekket gikk veldig greit. Til 2.post var jeg i ferd med å dra litt for langt til høyre i starten, men fikk korrigert kursen uten tape så mye. Til 3.post gikk det veldig bra helt til jeg kom til kanten av ringen. Her hadde jeg imidlertid ikke vært nøye nok med å se akkurat hvor posten skulle ligge, og måtte stoppe for å lese meg inn. Fram til midtveis på 6.strekket hadde jeg løpt mer eller mindre sammen med Ingunn, men her valgte vi litt forskjellige traseer, og så hverandre ikke igjen. Til 9.posten mistet jeg litt kontrollen, og ble usikker på hvilket hogstfelt jeg befant meg ved. Da jeg kom ut på den samme ryggen som jeg hadde fulgt til 9.posten på forrige runde, var imidlertid situasjonen reddet. Ved ny passering på samlingsplass lå jeg nå alene på 2.plass, 53 sekunder bak Anne Margrethe. Fellessløyfe: Det var oppmuntrende at jeg ikke hadde tapt noe mer til Anne Margrethe på den 2.runden, og jeg bestemte meg for å kjøre hardt for å prøve å ta henne igjen hvis hun gjorde feil. Til 1.posten valgte jeg å løpe via 1.posten på forrige runde. Dette gjorde at jeg løpe i en S på strekket, men gjorde det veldig enkelt fordi strekket jeg måtte orientere var kortet ned til 300 meter. På langstrekket til 3.post vurderte jeg både rett på og diverse varianter av høyre og venstre. Jeg endte opp med å følge stien til venstre i starten, men løpe langs streken siste del av strekket. Stien viste seg å være et sammenhengende gjørmebasseng, og på grunn av dette tror jeg kanskje rett på kunne vært raskere. Stiløpinga ga imidlertid verdifull hvile fra orienteringa, og var sånn sett ikke så dumt likevel. På dette strekket gikk det veldig tungt fysisk, og jeg begynte også å få mer og mer vondt i magen. Ved passering av kollepartiet drøyt 300 meter før posten var jeg derfor i ferd med å gi opp å ta igjen Anne Margrethe. I søkket på vei opp mot posten dukket hun imidlertid plutselig opp foran meg, og jeg fikk en verdifull vitamininnsprøytning. Det viste seg dessverre raskt at hun var hakket vassere enn meg fysisk denne dagen, og jeg mistet stadig 10-15 meter som jeg så måtte jobbe for å løpe inn igjen. Den fysiske formen var det vel i grunnen lite å gjøre med der og da, men det som irriterer meg, er at fordi jeg lå på etterskudd fysisk, ble jeg også liggende litt på etterskudd o-teknisk. Dette gjorde at jeg flere steder helt eller delvis ble med Anne Margrethe på små svinger før jeg fikk korrigert meg inn, og når hun stoppet opp, var jeg flere steder ikke nok på forskudd til å ta kommandoen umiddelbart. Når man ikke er helt på høyden fysisk, må man satse på perfekt orientering i stedet, og det klarte jeg ikke i avslutningen av dette løpet. Det skjedde altså lite fram til vi passerte jordet på samlingsplassen for siste gang. Til 5.post var jeg nær ved å ta feil av steinene ved stien 100 meter før posten, men kombinasjonen av at jeg visste at jeg hadde løpt mot høyre og at det ikke var noe stikryss ved steinen, fikk meg til å ta til fornuft. Til 8.posten syntes jeg det gikk litt for mye til venstre, men fikk ikke lest meg skikkelig inn før også Anne Margrethe hadde gjort det samme. Til 9.post var det i grunn bare å sikte på jordet og finne et greit sted å løpe. Inn mot 9.posten løp jeg atter inn noen tapte meter, og jeg forstod at det ikke måtte bli noen flere luker nå hvis jeg skulle ha noen sjanse. 10.post så potensielt litt skummel ut, men vi hadde like god kontroll begge to og gikk rett i. Tross at jeg var klar over faren, ville beina igjen ikke løpe fort nok ned fra nest siste post, og selv om jeg klarte å nærme meg noe på vei over jordet, innså jeg vel idet jeg stemplet på sisteposten at jeg ville bli nummer 2. Tilbake