Kortgubben (25.10.2015)
Kategori: Konkurranse
Kart/område: Birkeland
Arrangør: Birkenes IL
Land: Norge
Disiplin: Terrengløp
Distanse: 13.02 km
Tid: 61:23
Gj.sn. HR: 167
Maksimum HR: 173
Dette var riktignok ikke et o-løp, men likevel et løp jeg har drømt om å løpe siden jeg første gang leste om det i Kondis som 15-16-åring. Nå gjenstår riktignok fortsatt den egentlige Gubben, men den får jeg ta et annet år.

Jeg var usikker på om formen ville holde til å løpe fort 1 time, så jeg var bevisst på å åpne rolig, og løp veldig greit og kontrollert på veien fram til Flakk. Da det begynte å gå oppover, økte jeg gradvis intensiteten. Passerte gradvis 6-7 løpere på vei oppover, noe som selvsagt var inspirerende. Myrene bar preg av at x antall gubbeløpere hadde passert før meg, og fordi jeg følte jeg tapte uforholdsmessig mye tid og krefter på de gangene man tro skikkelig gjennom, prøvde jeg å holde meg i kanten. Her burde jeg nok likevel løpt mer rett gjennom myrene, for observasjoner fra Tone, som løp noen meter bak meg, var at jeg tapte på en del av disse rundtmanøverne. Men jeg setter det delvis på kontoen for uerfarenhet, siden alle erfarne Gubbeløpere vet at det selvsagt først er ETTER første matstasjon at myrene blir blaute og dype. Inn mot første matstasjon (der kortløypa svinger sørøstover) begynte jeg å ta igjen løpere i langløypa.

Etter å ha svingt sørøstover og bort fra langløypa, ble stien merkbart fastere og finere. Ganske snart begynte det å helle nedover igjen. Selv om jeg aldri hadde snudd meg etter å ha passert Tone nederst i bakkene, antok jeg at hun kom like bak, og siden jeg vet at hun er god til å løpe utfor, tenkte jeg at nå gjaldt det å stå på nedover. Synes jeg klarte å slippe på bra, og ble aldri tatt igjen ned til Monen.

Da det var tid for mer småkupert terreng langs Flakksvannet, kjente jeg det jeg var blitt advart mot på forhånd (og forsåvidt har erfart selv tidligere): Det kan være tøft å slå om fra bratt utfor til andre helningsgrader. Ble først litt negativ, men merket at jeg tross alt klarte å få til et brukbart tempo, og tenke at andre sikkert også merket det samme som meg. De siste 4 km begynte jeg å bli ganske sliten, men sprakk aldri som frykta, og fikk hjelp av et par junior-rygger som jeg klarte å jobbe meg inn på 30-40 meters avstand til før den siste tøffe bakken opp til mål (der jeg tapte noen meter igjen).

Alt i alt en veldig positiv dag. Artig med seier, men kanskje aller mest artig at kropp og form funka til å løpe relativt fort i en time. Er ei stund siden sist. Det ble aldri noen sprekk, og jeg økte faktisk ledelsen fra 0.30 til 1.30 det siste drøye kvarteret fra Monen og inn. Hvis jeg skulle løpt fortere i dag, måtte jeg tatt sjansen på en noe hardere åpning de første 3,5 km opp til Åltjønna (Etter Driddalen på kartet), men det er ikke godt å si hvordan det hadde slått ut siste del av løypa...
Vis kommentarer (2)
 
Kortgubben (25.10.2015)