Verdenscup på hjemmebane er alltid litt spesielt, og årets runde i Aremark/Våler var selvsagt også et viktig steg på veien mot neste års VM i samme hjørne av landet. Etter tre svært intensive konkurransedager kan jeg se tilbake på fire mer eller mindre solid gjennomførte o-løp, og må dermed si meg bra fornøyd med helga.

Detaljer om løpene kommer etter hvert i kartarkivet mitt her, men jeg tar en rask oppsummering:

Fredag startet det med langdistanse i naboterrenget til fjorårets NM mellom/stafett. Etter å ha fått det tungt siste del av VM langdistanse, prøvde jeg denne gangen å åpne litt mer kontrollert. Det betalte seg vel med langt piggere bein og kropp siste del av løpet enn i Latvia, men samtidig følte jeg at jeg sleit litt med å gire skikkelig opp utover i løpet, så «prosjekt-bli-brukbar-på-langdistanse-igjen» fortsetter nok med en litt tøffere åpning på NM om halvannen uke. Ellers gjennomførte jeg et greit løp uten store feil, men der jeg en del steder tapte litt for mye på trasévalg og at jeg ikke klarte å utnytte de best løpbare mikrotraséene godt nok. Så her trengs det flere timer i Østfoldterreng. Men totalt sett ble det en 4.plass – noe ergerlige 10 sekunder bak 3.plassen – men på den annen side min nest beste internasjonale plassering i nyere tid.

Lørdagen starta med en kortdistanseprolog i Våler. Igjen gjennomførte jeg et stabilt løp, men hvor det gikk litt for mange sekunder på nøling og småsvinger i forhold til at terreng/løype var såpass enkle som de var. Dette skyldtes nok delvis at jeg hadde forventa mer uoversiktlig terreng og krevende orientering. Dermed hadde jeg kalkulert med at selv om prologen på mange måter ville være nøkkelen til en god jaktstart, og man dermed egentlig burde satse på å knipe flest mulig sekunder her, ville man lett kunne ødelegge alle muligheter ved å gå på en større bom om man tok for store sjanser i orienteringa. I mål ble det en delt 6.plass, 2.04 min bak.

Før jaktstarten seinere på dagen ble tidsavstandene fra prologen fordobla, og jeg gikk dermed ut drøye 4 minutter bak Tove Alexandersson i tet, men med relativt kort avstand opp til 4.plassen. Etter en solid innledning var jeg oppe på 4.plass, før jeg gjennomførte helgas desidert dårligste strekk og ble spist opp av ei gruppe som kom jagende bak. Deretter ble det et skikkelig kjør i kampen om den første plassen utenfor pallen resten av løypa. Kamilla Olaussen kom seg fri på et godt veivalg noen strekk fra mål og knep dermed 4.plassen, mens jeg fikk noen meter på resten av gruppa med en god trasé og offensiv løping inn mot nest siste post og ble dermed nr.5. Når det gjelder konseptet jaktstart i orientering har jeg foreløpig ikke gjort meg opp noen klar mening. Jeg er i utgangspunktet positiv til å gjøre noen forsøk med konseptet, men er samtidig skeptisk til om det er mulig å finne en form som gir en rettferdig konkurranseform som tar vare på essensen i orientering, og som samtidig beholder den enkelheten sett fra utsiden («førstemann i mål») som vel er en del av poenget med å innføre den. Og selv om jeg, slik konkurransen utviklet seg, hadde en spennende dag i skogen lørdag, synes jeg både konkurranseformen slik den ble gjennomført da og erfaringsgrunnlaget for å vurdere hva som kan fungere og ikke fungere, fortsatt er langt unna det punktet der man kan begynne å snakke om å lage en mesterskapsøvelse av det.

Etter ei kort natts søvn var det opp igjen søndag for å løpe stafett. Jeg løp på Norges 1.lag, bestående av Silje Ekroll Jahren, meg og Kamilla Olaussen i nevnte rekkefølge. Silje innleda stabilt og sendte meg ut på en 7.plass. Selv gjennomførte jeg et for det meste kontrollert og sikkert stafettløp, der jeg hele veien tok meg tid til å plante beina i bakken hvis jeg ble usikker, og kunne sende Kamilla ut på en 2.plass. Sverige i tet var det lite å gjøre med, men 2.plass i mål er vi veldig godt fornøyd med etter 4.plass både i EM (der jeg ikke løp) og VM.

Etter en veldig ustabil sesong fram til og med VM, med altfor varierende kvalitet på løpinga, var det deilig å få til ei hel helg med stort sett stabile gjennomføringer på et OK nivå. Selv om jeg fortsatt ser klare forbedringsområder, spesielt når det gjelder trasévalg, forenkling og fysisk kapasitet, tror jeg helgas prestasjoner speiler omtrent det nivået jeg har inne pr i dag, og da kan man ikke annet enn å være rimelig fornøyd. Nå skal man selvsagt ikke helt glemme hjemmebanefordelen ved å løpe i norsk terreng, men resultatmessig var helga også – selvsagt om man ser bort fra VM mellomdistanse i fjor – den beste i nyere tid. I fjor lå jeg mye og vaka rundt +/- 10.plass med gjennomsnittlige gjennomføringer i verdenscupen, så plasseringssifferrekka 4-6-4-2 i helga må kunne tolkes som et steg i riktig retning.