2019 er ganske snart historie. For et år siden så jeg fram til 2019, og VM på hjemmebane, med stor forventning og optimisme. En god 2018-høst var utgangspunktet for det som lenge var en god treningsvinter, men fasiten ble dessverre ikke som håpa, og sesongen endte i stedet i en av de desidert største sportslige nedturene jeg har hatt i min, etter hvert ganske lange, karriere som o-løper. Selv om sesongen også inneholdt en, riktignok stor, men ellers ganske enslig, opptur i form av Venla-seier med Fredrikstad SK, må jeg si det er deilig å kunne legge 2019 bak seg og se framover.

Høsten har jeg brukt til å trappe opp treninga steg for steg. Stort sett har ting gått mer eller mindre etter planen, og jeg har foreløpig styrt unna de store problemene og avbrekkene. Litt smårusk er det alltid, noe som blant annet har resultert i litt mindre løping i terrenget enn opprinnelig planlagt, men dette er jo sånt man må regne med i en «normal» treningsvinter. Men tross trening etter planen, har jeg foreløpig ganske lave sportslige forventninger til 2020-sesongen. Selv om treninga forsåvidt virker å fungere greit, er formen nemlig fortsatt et langt stykke bak der jeg var på samme tid i fjor. Da er det selvsagt fristende å skru til trenings-skruen noen ekstra hakk for å få fortgang i prosessen, men dette er noe jeg har dårlig erfaring med fra tilsvarende situasjoner tidligere. Kroppen trenger den tida den trenger, før den er klar for å respondere skikkelig på treninga igjen, og jeg har derfor tenkt å prøve å være tålmodig i vinter, og ligge på det jeg håper er et bærekraftig nivå belastningsmessig. Mye kan selvsagt skje på de 3,5 månedene som gjenstår til sesongstart, men jeg er altså forberedt på at det kan gå lenger tid før jeg er i stand til å løpe skikkelig fort igjen.

Men litt reduserte forventninger resultatmessig, betyr ikke at jeg ikke ser fram til en hel del ting i o-sesongen 2020. Tiomila og Jukola er høydepunkt jeg håper å kunne stille i skapelig form til i vårsesongen, og jeg ser også fram til flere større og mindre individuelle løp. Og jeg har selvsagt heller ikke gitt opp å kunne bite brukbart fra meg både nasjonalt og internasjonalt i løpet av sesongen. Først gjenstår imidlertid den ikke ubetydelige oppgaven å komme seg mer eller mindre helskinna gjennom resten av treningsvinteren også. I januar er planen å være hjemme og fokusere på god grunntrening, mens det utover i februar og mars også står noen samlinger i inn- og utland på programmet.

Godt nytt år!